tirsdag 28. april 2009
Nettalbum og bildepresentasjon
Jeg lastet ned Picasa 3, og lastet deretter bildene fra min datamaskin opp til nettalbumet. Dette var en mye mer oversiktlig versjon av programmet i forhold til hvordan det tidligere var, hvor det her var mye lettere å finne bildene jeg ville bruke for så å laste de opp til programmet. Etter at jeg hadde lastet opp bildene plasserte jeg disse geografisk ved hjelp av geotagging i nettalbumet. Da dette var gjort ville jeg vise bildene i Google Earth, og det så slik ut. Dette er et gøy verktøy til hjelp for å kunne se på kart hvor bildet faktisk er tatt. I skolesammenheng er dette et godt hjelpemiddel blant annet når det gjelder geografi.
Arbeid med mappeoppgave 3

Det å lage et informasjonsnav var forsåvidt greit, men det som ikke var fullt så greit var å finne et tema elevene kunne ha om som var aktuelt. Jeg ser det slik at for at et informasjonsnav skal være et godt verktøy å bruke i undervisningssammenheng, bør temaet være noenlunde aktuelt slik at nye saker kommer inn på navet, og elevene kan holde seg oppdatert rundt dette aktuelle temaet. Det vil være greit å ha gode sider som elevene kan bruke i navet sitt, men for at dette gode verktøyet skal kunne utnyttes optimalt, syns jeg det er det beste om det er et tema hvor ting utvikler seg, og nye ting skjer.
Når det gjelder det faktum at i denne oppgaven skulle læreren selv lage et informasjonsnav som elevene kunne ta i bruk i sitt arbeid, har jeg et blandet syn på akkurat dette. Ved at elevene får et informasjonsnav servert på denne måten, vil de forhåpentligvis se nytten av å bruke dette programmet og også kanskje også bli interessert nok til å ville ta dette i bruk i eget arbeid senere. Men på den andre siden så tenker jeg at om elevenes informasjonskompetanse skal øke, så bør elevene selv lage sitt eget, eller eventuelt klassen sammen lage et informasjonsnav. For at informasjonskompetansen til elevene skal øke, må elevene selv bli kjent med pålitelige og upålitelige internettkilder, arbeidsmetoder og lære seg å være kritisk til kilder, til fordel for å få godkjente kilder servert på denne måten. Jeg mener at elevene lærer ved å prøve og feile, sålenge læreren er der til å veilede elevene. Tiden går fort, og elevene står snart på egne bein i denne digitale verdenen og da er det viktig at elevene selv får prøve seg i kontrollerte omgivelser. Informasjonskompetanse er i dagens samfunn en meget viktig kompetanse å inneha, så det er viktig at elevene får god opplæring i dette på skolen. Og da forutsetter dette også at læreren selv innehar denne kompetansen.
Men nå skal det sies at vi ikke har fått tilbakemelding på denne oppgaven endå, så da gjenstår det å se om jeg faktisk har svart på oppgaven selv.
Bridge Construction Set
Når jeg spilte dette spillet nådde jeg level 3, og broen kostet da tilslutt 7234 kr, av et budsjett på 15000 kr. Jeg er ganske fornøyd med at jeg klarte dette levelet, og da også godt innenfor budsjettets rammer. Men det var en del prøving og feiling inni bildet, og muligens er ikke denne broen noe særlig solid, og kanskje jeg skulle investert i dyrere og mer solide materialer, men jeg er ingen ingeniør!;)

mandag 27. april 2009
Comic Life
Jeg har nå gjort et forsøk på å sette meg inn i Comic Life, et program hvor du på en enkel måte kan lage dine egne tegneserier. Dette er et fantastisk gøy og morsomt program som er lett å beherske med mange artige funksjoner som gjør dette programmet til alt annet enn kjedelig! Tegneserier er noe de fleste unge har, eller har hatt et forhold til, så hvorfor ikke bruke dette i undervisningssammenheng? Dette programmet kan nok fenge de aller fleste og læringen kan bli meningsfull og interessant.
Sammensatte tekster er et sentralt tema i kunnskapsløftet, og du trenger ikke lete lenge før du finner kompetansemål som innebærer bruk og behersking av dette temaet. I norskfaget under kategorien ”sammensatte tekster” finner vi punkter etter alle årstrinn hvor tegneserier kan være aktuelt. Kunnskapsløftet viser til hovedområdet sammensatte tekster som ”… et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater” (udir.no).
Sammensatte tekster
Etter 2. årstrinn
- arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing
- uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser
Etter 4. årstrinn
- lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde
Etter 7. årstrinn
- lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy
Etter 10. årstrinn
- bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster
(www.udir.no)
Men det skal være sagt at det å bruke dette programmet i skolen absolutt ikke bare er begrenset til norskfaget! Her er det egentlig bare fantasien og kreativiteten som setter grenser. Jeg laget selv et eksempel i Comic Life med ”sommerfuglens liv” som tema. Dette er et tema som med fordel kan knyttes opp mot naturfag, og også kunst og håndverk om du vil inkludere flere fag. Hadde tekstene vært skrevet på engelsk, hadde dette faget blitt inkludert på en meget god og givende måte. Historiske hendelser kan fremstilles ved hjelp av dette programmet, og også etiske tema som mobbing og rusmiddel i fag som for eksempel RLE. Slik kan læring bli implementert i et arbeid som elevene nesten uten tvil vil finne veldig gøy å arbeide med.
Det som er viktig å huske på i arbeid med et slikt program, er å ikke miste fokus på læring. Dette er et så underholdende program for både lærer og elev, så her må læringsmål være i fokus for begge parter. Læreren må også være godt kjent med programmet for at læringen skal bli best mulig for elevene. Elevene må lære seg programmet selv for å kunne bruke det, men om de får en innføring av lærer, vil de nok finne ut av mye på egenhånd om de får prøve seg. Jeg ser absolutt store muligheter for god læring med dette programmet i skolen!

Kilder:
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=710976
onsdag 22. april 2009
Samling 3, DKL102
Første dagen denne samlingen hadde vi før samling forberedt oss på å jobbe to og to i responsgrupper på skolen. Vi hadde på forhånd delt mappeoppgavene vi hadde skrevet gjennom dette semesteret med responspartneren vår, i tillegg til et dokument hvor vi hadde skrevet tre positive og tre negative ting om oppgavene våre. Disse punktene skulle vi da se på, og gi tilbakemelding på etter vi hadde lest oppgaven. Dette var egentlig en god måte å jobbe på. Det at andre skulle lese mine oppgaver, var i utgangspunktet ikke noe jeg så veldig frem til, men dette gikk egentlig veldig fint. Det var veldig greit å få tilbakemelding på oppgavene, og også å lese andres oppgaver for å se andres arbeid og tolkning av oppgavene. Godt arbeid før innlevering av oppgaver til eksamen!
Dag 2 på samlingen hadde vi besøk av selveste Tor Arne Wølner! Han hadde en flott og inspirerende forelesning om porteføljemetodikk og pedagogisk tekst i digitale mapper. Etter endt forelesning skulle vi i grupper gå i gang å lage vår egen animasjonsfilm hvor vi kunne velge mellom eventyr og reklamefilm. Vi skulle legge vekt på storyboard og læringsmål og ulik grad av måloppnåelse før vi gikk i gang med å lage selve filmen. Dette skulle ikke bli noe problem tenkte vi i gruppen vår, men dette var lettere sagt enn gjort. Vi skulle lage våre figurer av plastelina, og når vi først fikk dette produktet mellom fingrene glemte vi fort av rekkefølgen ting skulle gjøres i. Dette var så gøy, og vi ble helt revet med. Her ble vi tatt på fersken, og det ble presisert at vi ikke måtte glemme faget oppi det hele, og at vi hadde falt i den samme fellen mange elever faller i. På mange måter er jeg glad vi gikk i denne fellen, for vi fikk virkelig opplevd dette fra elevenes perspektiv, og fikk erfart at her er lett å glemme faget. Etter dette kom vi oss raskt i gang med å gjøre det vi skulle i riktig rekkefølge, og dette var virkelig gøy å holde på med! Men dette er også meget tidkrevende, og alt skal være godt planlagt for at dette skal blir gjennomført på en vellykket måte. I skolesammenheng er dette uhyre viktig for et vellykket resultat, men en fantastisk måte å jobbe med fag på! Vi ble dessverre ikke helt ferdig med vår animasjonsfilm på skolen. Alle bilder var tatt og lagt inn på data, men noe ferdig produkt ble det ikke da. Men dette gjorde vi ferdig da vi kom hjem, og resultatet kan du se her!
Dette var de to siste øktene i DKL102, og nok en gang har det vært to flotte økter, da den siste dagen var helt fantastisk! Dette var virkelig en flott måte å jobbe på, og gav god inspirasjon til gode arbeidsmåter som er godt å ta med seg ut i skolen.
Wesch vs Selwyn
Sosial programvare som facebook, nettby og youtube er i dag blitt en viktig del av ungdommens liv, og slike nettsamfunn er en stor del av det kontaktskapende mellom mennesker. På slike steder utveksler de alt fra bilder, hendelser, meninger og egentlig alt som kan være av interesse, og kommunikasjonen er enkel. Forsker Petter Bae Brandtzæg har gjennom forskning kommet frem til at 53 prosent av alle nettbrukere i Norge mellom 15-75 år bruker nettsamfunn. Nesten 20 prosent av Norges nettbefolkning i alderen 15-75 år er innom nettsamfunnet sitt daglig, opplyser forskeren. Ungdommen er i dag som regel godt kjent med slike samfunn, men er nok ikke reflektert nok når det gjelder bruk av slike sosiale media som kilde til læring. Skal lærerne undervise elevene i slik sosial programvare er det viktig at de selv er godt kjent med dette, og er klar over fordeler og ulemper ved å jobbe med dette.
Michael Wesch og Neil Selwyn er to forskere som er interessert i bruk av sosiale medier i skolen og undervisning, begge med forskjellig syn på dette.
Antropologen Michael Wesch stiller seg positiv til bruk av sosial web i undervisningen, og taler for bruk av sosial web som læringsarena i skolen. Han har selv brukt sosial web med egne studenter ved Kansas State University i USA, og mener at dette med fordel kan brukes i skolen, og kan ha en positiv innvirkning på elevenes/studentenes læring.
Michael Wesch mener at mange studenter har problemer med å se betydningen av utdannelsen sin, og har vansker med å tilegne seg kunnskapen og å gjøre den til sin egen. Studentene bruker mye penger på bøker som ikke engang åpnes, og forelesningene de møter opp på brukes ofte til andre ting, som for eksempel å sitte på facebook. Wesch savner de gode spørsmålene i klasserommet, da elevene er mest opptatt av spørsmål angående oppgaver av typen ”hva får vi på prøven?” og ”hvor langt må vi skrive?”. Han er interessert i at undervisningen skal treffe studentene, og at det skal være bedre tilpasset deres liv, så hvorfor ikke ta i bruk noe som er en så stor del av studentenes hverdag allerede? Wesch mener at det er mangel på dynamikk i timene, og at det som skaper dynamikk er studentenes egne spørsmål. Den tradisjonelle enveiskommunikasjonen har nok utspilt sin rolle.
Studentene til Michael Wesch tar notatene fra forelesningene og skriver de på wiki, som de selv etter forelesningene legger ut på nettet. På denne måten slipper han selv å legge ut forelesningene, og han selv får også reflektert over hva han har sagt, og også hvordan det har blitt oppfattet.
Nettverkstjenester kan, og bør brukes som en del av læringen til elevene sier Wesch. Det er ikke bare læring som er viktig for elevene, men også det å kunne utveksle informasjon. Ved bruk av den sosiale weben kan diskusjon være en aktuell arbeidsmåte, hvor elevene lett kan kommunisere med hverandre. Han mener at bruk av sosial web i læringsarbeidet i skolen absolutt kan gi merverdi.
Sosiologen Neil Selwyn jobber ved London Knowledge Lab, og forsker på digitale medias rolle i hverdagen. Han er mer skeptisk til å bruke sosial web i undervisning i skolene, og mener at undervisningen blir mer uformell ved å ta dette i bruk. Han ser likevel det positive med å bruke internett til at folk kan holde kontakten, men er ikke overbevist om bruk av sosial web i undervisning, og stiller spørsmålstegn ved potensialet av utbyttet elevene kan få ved å bruke dette i læringssituasjoner.
Selwyn er redd for at bruk av sosial web, vil kunne føre til mangel på basisferdighetene hos elevene. Han peker også på at han er usikker på om slik sosial web er et bedre verktøy å ta i bruk i skolene enn andre tilgjengelige læringsverktøy. Redselen for at lærerne skal oppfattes som ”kul”, og å invadere elevenes privatområde gir han også uttrykk for.
For at sosial web skal bli til god læring for elevene krever dette at lærerne må ha god erfaring og kunnskap med bruk av dette selv, sier Selwyn. Om læringen skal bli givende må elevene ha helt klare retningslinjer for når, hvorfor og hvordan dette skal brukes. Det er helt nødvendig at meningen for hvorfor sosial web er med i undervisningen må være tilstede for at undervisningen skal gi merverdi.
Kilder:
http://www.youtube.com/watch?v=J4yApagnr0s
http://www.itu.no/Nyheter/1224493677.04
http://www.itu.no/Nyheter/1224159645.86
Samling 2, DKL102
På andre samling i DKL102 lærte vi om Google Earth, geotagging i Picasa og et tegneprogram i 3D kalt Sketchup.
Første dag på samling fikk vi en god innføring i Google Earth, noe som viste seg å være et program som hadde utrolig mange flere muligheter enn jeg visste om. Dette var utrolig gøy å lære om! Dette programmet har mange ulike funskjoner, og egner seg ypperlig i skoleundervisning på veldig mange områder. Det er kjekt å få se sider ved et program du ikke visste fantes. Videre fikk vi prøve oss frem litt på egenhånd, og fikk også en gruppeoppgave hvor vi skulle lage veiledning til en oppgave for elever der de bruker Google Earth. Vi skulle gjøre denne oppgaven, og presentere resultatene for klassen dagen etter. Her kom vi frem til at elevene skulle ta et bilde fra hjemstedet sitt, og deretter plassere det i et kart ved å geotagge det. Bildet skulle lastes opp i Google Earth derfra, og ved å gjøre det på denne måten kunne det også bli laget en slags reise, hvor de reiste fra hjemsted til hjemsted. Da vi på gruppen skulle laste opp bildene vi hadde tatt til Google Earth, ville ikke dette programmet virke som det skulle. Derfor ble ikke presentasjonen for klassen helt slik vi hadde ønsket, men ideen ble presentert på bakgrunn av denne planen.
Videre i løpet av dag 2, lærte vi oss om 3D-programmet Sketchup. Dette var et forholdvis enkelt tegneprogram som var brukervennlig og greit å håndtere. Vi fikk en kort og grei innføring i programmet, hvor de viktigste funksjonene ble presentert. Deretter fikk vi alle en oppgave hvor vi skulle lage vårt eget bosted i dette programmet. Resultatet ser du her. En meget interessant oppgave å holde på med, men også ganske tidkrevende. Her var masse pirkete arbeid, og det var en del å bli kjent med før arbeidet gikk som det skulle. Men dette var gøy! Og jeg ser absolutt muligheten for at dette er et program som kan brukes i undervisning! Her må man bare som lærer være godt kjent med programmet, slik at læringen til elevene blir god. Dette er også noe som kan være noe tidkrevende, men her er det også rom for at elevene selv kan eksperimentere. Når man først kan å bruke dette programmet, kan nok læringsmulighetene være store!
Siste del av dag 2 gikk vi gjennom spill i læringsarbeid. Her fikk vi dessverre litt dårlig tid, men en veldig lærerik økt likevel. Her var mange tanker rundt det at spill også kan brukes som læring, man må bare vite hvordan. Dette er meget aktuelt i dagens samfunn, og bra vi fikk vite litt mer om dette. Vi fikk også prøve oss på et konstruksjonsspill kalt Bridge Construction Set, et spill som går ut på å konstruere broer slik at bilene kunne krysse disse uten at broen kollapset. Her så jeg absolutt læringsmulighetene i en klasse, f. eks i matematikk når det gjelder arbeid om trekanter.
Dette har absolutt vært noen flotte samlinger! Kjempeflott å kunne lære seg noe som er så flott å kunne ta med seg videre ut i skolen og undervisningen!